Viljens Kraft (Live Fra Snåsa Kirke)

Gi er din sak på jord
Gi og gi med glede
Gi din Gud ditt hjerte hen,
Gi din ringe neste
Gi din uvenn og din venn,
Gi dem av ditt beste
Gi til du blir tom og arm intet skal du miste
Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste
_____________________________

Har du vilje til å hjelpe, får du styrke skal du sjå.
I Guds nåde er det krefter når du ber om det å få.
All din gjerning for det gode bundet er i nådens kraft.
Da kan du med egen vilje gjere under med Guds kraft.

Om du tviler på slik styrke, kan du be og enda få,
for Guds nåde er tilstede når du vil den vegen gå.
Det er stort å ha slik vilje sjå din gjerning vinne fram.
Da kan du ved Jesu side gjøre under i Hans navn.

Så la viljens kraft få råde og vær trufast på din veg.
For da vil du nå det målet som er gitt av Gud, til deg.
Det er ingen skam å vandre gjennom livet med slik kraft.
Det er for deg den største ære og tjene Jesus og Guds kraft.

Stikk: Vær så trufast på den vegen og la viljens kraft få rå,
som du fekk av Guds å skape da vil du til målet nå.
Det er ingen skam å vandre gjennom livet med slik kraft,
det er for deg den største ære å tjene Jesus og Guds kraft.

txt Joralf Gjerstad ( 1982 )
Dialektoversettelse: Rolf Mokkelbost
for © MÅNELYST
www.chand.no

Det vart mæ en styrke å sjå det som va
der heime i stua hos mor og far.
Så fattig og strevsomt, men likevel stort
greid’ dæm med kjærligheit å gjør den god

Det e slettes itj lite å vær’ så stor,
å gjør så myitti, å vær’ så god
når striden i livet bær sorg og savn
med styrke i kjærligheit å gå fram.

Ref: Det styrke’ jo viljen å sjå det som va
og minnest det gode som kjærligheit ga.
Dæm strevd’ så trofast i aill si ferd
og vant i det stille sin seier derav.

Det gode i bønna bar rikdom til vekst
så stua og heimen blei kjærlighets verk.
Ja, kjærligheit låg bakom ailt æ fekk sjå,
og derfor så takke og gler æ mæ no.

Stikk: Det e mæ en glede å minnes den arm,
som til mitt hjerte ga kjærligheit varm
Om stua var fattig va den for mæ rik,
Gud signe begge for trofast slit.

Kæm har skapt den blomsten her som pryde sæ for mitt øye?
Og mitt hjerte barnslig gjør, så æ vårens fryd kan nyte.
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?

Kæm gir kraft til livlaus rot, som fikk spiren opp mot våren?
Og med blad og blomster står, etter søvn i vintertida.
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?

Kæm har skapt den grønne greina som fra før låg der visna?
Kæm bar fuggelskaren heim, over hav fra synlig egn?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?

Kæm har skapt det æ kain sjå, og den sola som varme mæ
når æ her i enga går, mellom tusenvis av blomster?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?
Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her?

Ref: Det e Gud som har skapt alt, stort og smått med samme vilje.
Det e han som har aill kraft, og som med våren ga oss livet.
Ja, med fred te aille her, han i oss i kjærlighet.

txt Joralf Gjerstad
Dialektoversettelse: Rolf Mokkelbost
for © MÅNELYST www.chand.no

Når jeg skuer ut over bygda vår,
æ alltid lyse, varme tankar får.
Alltid er det skjønt å se,
som støtt jeg går og gledes ved.

Naturen er min Bibel og min bok,
leser jeg den, blir jeg vel klok.
Her er skog og fjell og vann,
nok til hver en vandrings mann.

Men her er ingen Vinje eller Aasen,
tenk om de hadde levd i gamle Snåsen.
Jeg har ofte ruslet rundt i skog og mark
Fikk kjenne duft av kvae og av bark.

Så store fine natur gleder
fantes ingen andre steder.
Jeg hørte ofte ville fossers brus,
og vind som krysset skogen blir besvart med sus.

Stikk:
De toner som fra mitt indre frem du lokker,
skal ringe til siste kveld som klokker.

txt Joralf Gjerstad
for © MÅNELYST
www.chand.no

Stikk: Eg kan nok aldri vinna slik kraft som Jesus har,
men eg kan trufast tjene det Han av kjærleik gav.

Ref: …. Heiå……

Det er for meg ein heder å leva med Hans navn,
og vera trufast tjenar kvar livsens dag, for Ham.
Det kjærasten i det minste eg veit at det er størst.
Det gleda meg som liten å finne slik ein trøst.

Stikk: Som ung fann eg vegen mot høgda Guds fred.
Det blei min største glede, for Jesus var og med.

La Gud vis oss veien over fjell og fjord.
La oss som Jesus vinn freden i vårres strid på jord.

Det e fer oss aill lykke å gå i Herrens navn
Og tjen’ ailt det som fører oss fram til vår Herres favn

Ref: Så går æ veien heim til Han
som på et kors seier’n vant,
og mi tru: Æ ser han glad
når han gir mæ et kjærlig ja.

Æ veit ein dag tar veien slutt,
da gir æ glad mitt liv til Gud,
æ hilse blidt hans store sønn
som gikk veien og ga mæ håp i lønn

txt Joralf Gjerstad
Dialektoversettelse: Rolf Mokkelbost
for © MÅNELYST www.chand.no

Ref: Du Herre som av nåde er,
all æres takk skal få,
gi hjelp til dei som strever her og dei som her må gå.

Du Herre som av nåde er,
alt liv til deg må nå,
kvar heim må bli din kyrkje her
og vi din rettferd sjå.

Kvar ungdom må få finne deg
i kyrkjehus frå fjell til strand,
og bygge opp og vera med
i lengt mot fred, i Jesu navn.

Stikk: Om livet rett for oss skal bli,
vi treng din fagre nådetid,
der du står fram og vi går inn
i Jesus navn til evig tid.

txt Joralf Gjerstad ( 1999 )
for © MÅNELYST
www.chand.no